Barndommens paradis...

duftanes pinselilje og tapt paradis...

længte tellbakers tell Stæinmarslætta mæ tænkestæin...kyrn i skogen æiller på laup ætter sopp om høstn...gæitn som hoppa og sprætt oppætter stæinan...hæstn som står å kvile  på Storlikoiln`...våryre saua og lam som spratt mæ haln tell vers...plokke blomster og sætte i et syiltetøyglass...være mæ han far og hæinte ve`mæ hæstn i skogen...sette på tørrhøylasse mæns hæstn dreg jæmt og trutt og dæ knake i sjækan...mælke kua ilag mæ ho mor mæns mælka sprute i bøtta og sile dæinn ætterpå...og drekke siladråppe...lage kalvedrekka...lage blo`pølsa fra bottn av mæ talg...rosina...saueblo`...skoille sauetarma som brukes tell blo`pølsa...være mæ å lage hakkemat...sy lammeruill...sætte sætte-potet på vårn` og ta oppp nypotet om høstn...barndommen va et paradis på jord førr Vintagepia...

duftanes pinselilje...

Tapt paradis

Mon noe kan skuffe mere

Enn møtet med barndommens trakt

Hvor allting står goldt og ribbet

For drømmenes eventyrdrakt

Her gikk du og levet og stelte

Med blomster og trær og slikt

Og trengte vel ikke å dikte

For du var ditt eget dikt

nydeli`e farge....

Det duvet en gammel fabel

I havens veldige tre

Det suste en lengsel mot forår

Gjennom den våte sne

Gjerdet jeg en gang satt ved

Hva er det igjen av deg

Men den gang sto du og ruvet

Og delte verden for meg

gammelt bestikk i et norgesglass...

Var ikke alt jeg så

En dunkel og deilig gåte

Å hvor de tusen liv

Var til på en annen måte

Billen som løp gjennom gresset

Bien på blomstens munn

Hvor det var MEG som fant dem

Hvor det var mine funn

fantastisk duft...mijnne om vanilje...parfymeduft førr Vintagepia...

Rosens blødende beger

Bøyet seg ømt i min hånd

Aldri har noen rose

Siden bøyet seg sånn

Duggen som skalv i kvelden

Svalen i dagens dans

Hadde de ikke lånt av

mine øynes glans

bestikke e svænsk og e kjøpt på Landromantikk...

Var mon i verden en fyrste

Mere svimlende rik

Maktet en gud å vinne

Jordens forelskelse slik

Jeg går i de samme trakter

Og prøver å finne en venn

Men tingene ser meg i møte

Og kjenner meg ikke igjen

på påsketree` har Vintagepia hængt opp nån gamle kort fra Landstil...

Dert er som å skue inn i

Et land av taushet og is

Men barndoms tyste ruiner

Et evig tapt paradis

Jeg prøver forgjeves å være

Et vesen jeg ikke er

Da hører jeg bruset,bruset

Gjennom min barndoms trær

nostalgisk bilde...akkurat som Vintagepia...

"Gå til den store verden

Bli hard og bli kold og klar

Men gjem etsteds i ditt herte

Minne om noe du var---"

Andre Bjerke